BARNEVERNSINSTITUSJON., Uncategorized

ONDSKAPENS SKOLE

barnevernet dreper barn.

Jarl Eik var sønn av en norsk SS-offiser og en alkoholisert mor..

Da han vokste opp , ble han møtt av en avsky han ikke forsto , da både voksne og barn kalte han for nazi-ungen, men han skjønte ikke betydningen av ordet .

Da han var 9 år , låste moren han ute fra leiligheten sin , noe som ofte skjedde når hun skulle ha fest.

Men dette var vinter og bitende kaldt, han fant noen gamle aviser i kjelleren som han rullet rundt seg .

Neste morgen ble han oppdaget av en nabo , som jaget han ut i kulden , halvt ihjelfrosset.

Hvor er empatien til disse mennesker , som skal straffe barn for noe de ikke er skyld i .

Ingen slapp han inn slik at han kunne få vermen i kroppen.

Naboen ringte barnevernet , og Jarl ble fraktet til Våk Statlige skolehjem i en alder av 11 år og året var 1956.

Barnehjemsbarn forble analfabeter fordi de måtte jobbe istedet for å gå på skole. Det hevder to Oslogutter som var på Våk skolehjem i Østfold på 1940 og 50-tallet. En av dem, Finn Helgesen, sier han også ble leid ut til nabogårder i området, som billig arbeidskraft:

– Ikke bare måtte vi jobbe på gårdsbruket på Våk skole, vi ble også leid ut til nabogårdene.

Våk gård ligger i Våler i Østfold. Gården var stor, 800 mål, og besto også av et statlig skolehjem for 40 vanskelige gutter fra hele landet.

https://www.nrk.no/ostlandssendingen/skolehjem-var-barnefengsel-1.364952

Her ble Jarl og de andre møtt med psykisk og fysisk mishandling.

En av de verste læreren ble kalt Freseren .

En av guttene ble beskyldt for å stjele en tomat fra gartneriet og ble slått nesten i hjel av denne læreren. En nyansatt lærer ved navn Henning Karlstad var sjokkert over behandlingen disse ungene ble utsatt for og prøvde på beste måte å stanse det.

Han leverte inn en klage til ledelsen , men kritikken ble avslått og Karlstad ble frosset ut i jobben og måtte tilsist finne seg en annen jobb. Mens den verste overtrederen ble forfremmet ved det som skulle være en skole , men i realiteten var en straffeanstalt for barn som hadde på forhånd vokst opp under meget vanskelige forhold .

I stedet ble barna skjøvet inn i ett mareritt der volden var industrialisert og frykten satt i system .

Ett eksempel på den umenneskelige behandlingen opplevde Jarl da noen stjel ytterjakken hans og gradestokken viste 26 minusgrader , ble han kastet ut med meget tynne klær .

Der stod hans med snøen piskende ned .

I flere timer stod han der og ventet på å komme inn og håpet at straffen skulle være over , men ingenting skjedde .

Han var sikker på at han skulle dø , men tilsigt fant han en åpning ned til møkkakjelleren, der han fant en tørr hylle der han kunne sitte,

Han forsøkte å snike seg usett inn i frokostsalen , men lukten fra kukjelleren avslørte han .

Som straff fikk han rundjuling 

Jeg har lest en del om behandlingen av barn gjennom tidene og det som er en rød tråd gjennom det hele er den totale mangel på godhet og empati som preger disse mennesker  som jobber i barnevern, institusjoner og fosterhjem.

Ingenting har forandret seg .

Ett granskingsutvalg skulle undersøke hvordan barn ble behandlet på disse institusjoner , men Fylkesmannen mente det ville ta for lang tid .

En full granskning av barnehjemmene vil ta for lang tid, mener fylkesmannen i Oslo og Akershus. Derfor dropper granskningsutvalget en rekke barnehjem utenfor Oslo.

Utvalget som gransker overgrep på barnehjem, hadde som utgangspunkt å undersøke samtlige institusjoner der Oslo-barn ble plassert i perioden 1954-1993. Det innebar at mandatet ikke bare omfattet kommunens egne hjem, men også statlige og private barnehjem og skoler utenfor byens grenser. Men på bakgrunn av utvalgets erfaringer til nå, har Fylkesmannen bestemt seg for å begrense mandatet til bare å gjelde institusjoner der Oslo kommune hadde tilsynsansvar.

Barn kan ha blitt sendt over hele landet, og vi var ikke klar over det store omfanget av denne saken. Det ville tatt svært lang tid å granske dette i sin helhet. For å få en forsvarlig ramme, var det nødvendig med en begrensning, sier Hans J. Røsjorde, fylkesmann i Oslo og Akershus.- Hva med Oslo-barn som kan ha blitt sendt til institusjoner der kommunen ikke hadde tilsyn?- Det er ikke slik at de er avskåret fra å ta kontakt. De som mener de har behov for det, bør kontakte utvalget, som kan be meg om en utvidelse av mandatet, hvis det er ønskelig, sier Røsjordet.

https://www.aftenposten.no/osloby/i/OoEeO/Farre-barnehjem-granskes

Denne boken er basert på intervjuer med 10 barnevernsbarn som vokste opp på 60-, 70-, 80- og 90-tallet i forskjellige deler av landet. De forteller om en oppvekst med foreldre og omgivelser som ikke maktet å bry seg. Disse barna, “løvetannbarna”, klarte seg, men de ønsker å åpne øynene for problemene barnevernsbarn sliter med.

https://bokelskere.no/bok/loevetannbarn-de-klarte-seg-mot-alle-odds/72231/

Kilde 

SKAMMENS HISTORIE 

Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat. Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke. Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt. Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling. Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning. Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Skammens-historie/I9788202388393?gclid=Cj0KCQiA_s7fBRDrARIsAGEvF8QvSRCam5p_1NeHWZOtlppxlfLlQ-7o4vEcD5KJgDnqqrkWWTpnxDAaAn6gEALw_wcB

Standard
ANGIVERI OG FAMLIELOBOTOMERING

Institusjoner er med på å gjøre barn kriminelle

REPTILER I BARNEEVRNET

Ungdommer som har vært plassert på barnevernsinstitusjon, begår oftere  flere kriminelle handlinger enn de som har bodd hos en familie. Institusjonene er ikke gode nok, mener erfaren sosiolog.

 

Vold, seksuelle overgrep og ran blir oftere  begått av folk som har vært plassert på en institusjon enn av de som har vært ipleie hos en familie. Det viser helt ny forskning.

  • Forskjellen er markant. Både jenter og gutter blir oftere dømt for hard kriminalitet, sier sosiolog Signe Frederiksen,som har gjennomført undersøkelsen for Aarhus Universitets Business and SocialSciences og Anvendt Kommunal Forskning (AKF) i Danmark.

Hard kriminalitet

Alle barn som ikke kan bo hos foreldrene  sine, begår mer kriminalitet, viser Frederiksens tall. Men særlig ved alvorlig  kriminalitet som seksuelle overgrep, vold og vinningskriminalitet, skiller institusjonsbarna seg ut i en uheldig retning.

11,3 prosent av institusjonsbarn er dømt for vold og seksuelle overgrep før de er fylt 21 år. 7,5 prosent av barn som harvært hos fosterhjem, har slike dommer.

Generelt har institusjonsguttene størst  risiko. De har 3,4 prosent poeng høyere sannsynlighet for å ha en dom som20-åringer.

– I andre sammenhenger ville kanskje ikke 3,4 prosentpoeng være så mye. Men når det gjelder hard kriminalitet, er det  alvorlig, sier Signe Frederiksen.

 

Barn føler seg oversett

Undersøkelsen overrasker ikke førsteamanuensis Karin Kildedal fra Aalborg universitets institutt for  Sociologi og Socialt arbeid. Forskningen hennes har også vist at  institusjonsbarna i altfor høy grad ender som kriminelle.

 

– På institusjonene foregår det mange ting de  voksne ikke vet om. Det er for eksempel ikke uvanlig at barna lærer hverandre kriminelle triks. Barna føler seg ofte oversett og de er sinte. Derfor lager de  subkulturer eller motgrupper, hvor de lærer hverandre å være kriminelle snarere  enn å være konstruktive. De ansatte er ikke flinke nok til å følge med på hvasom skjer i disse disse gruppene, sier Kildedal.

 

Personalet skaper  konflikter

Hvis flere barn skal inn på rett spor, bør institusjonene fullstendig endre den måten de er strukturert på, menerKildedal.

– Dette gjelder strukturer man har hatt imange år, blant annet at personalet snakker om barna i stedet for å ta dem med,slik man ville gjort i en familie. Det skaper unødvendige grenser og konflikter  mellom barn og personale. Det blir en oss-mot-dem-kultur. Barna oppfatter personalet som en lukket gruppe, og som motsvar danner barna egne lukkede  grupper hvor de påvirker hverandre negativt, sier Kildedal.

På den måten bidrar noen av institusjonenetil at barna blir mer kriminelle enn de var før, mener hun.

 

Demokrati mer enn  kriminalitet

Pedagogene bør i stedet trekke barna inn idiskusjoner og beslutninger, mener Kildedal. Hvis institusjonsbarna blir hørt,for eksempel i et barneråd, lærer de å være demokratiske og løse problemer  konstruktivt, i stedet for å ty til kriminalitet, viser forskningen hennes.

  • Man må lære barna hvordan de kan få innflytelse på det som foregår. De må lære å være borgere i dette samfunnet på lik linje med oss andre. Men det krever at institusjonene har en kvalifisert,faglig ledelse som legger et faglig innhold som blir en del av det dagligearbeidet. Det skjer ikke i dag, og er et stort problem, sier Kildedal.

Hun tror ikke flere fosterfamilier vil lose  problemet.

– Mange av disse barna er slett ikke klare  til å komme i en fosterfamilie fordi de er så hardt belastet, sier Kildedal.

 

Greier seg  dårligere

Generelt greier både fosterbarna og institusjonsbarna  seg dårligere enn andre, konkluderer den nye undersøkelsen. Og det spiller ingen rolle om barna blir plassert som helt små eller når de er eldre:

– Også de barna som er blitt plassert tidlig,mens de var mellom null og seks år, ser ut til å greie seg dårlig sammenlignet  med andre utsatte barn, sier Signe Frederiksen, som har gjennomførtundersøkelsen som en del av sin doktorgrad.

De får problemer med å finne arbeid, ågjennomføre en utdannelse og opprettholde et normalt familieliv som voksne,konkluderer hun. I tillegg ender flere av dem på et eller annet tidspunkt oppi  “rettsystemet”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/institusjoner-er-med-p%C3%A5-%C3%A5-gj%C3%B8re-barn-kriminelle/10153042575024826/http://forskning.no/barn-og-ungdom-kriminalitet/2012/08/institusjoner-er-med-pa-gjore-barn-kriminelle

AnneRinggaard

journalist, videnskab.dk

 

 

Dette er  fakta som mange av oss har presisert I en årrekke “:

I en periode på 13 år
fra 1990 – 2002
 har NorskInstitutt for By og
Regionforskning, NIBR, fulgt 100.000 barn og unge i barnevernstiltak
over hele landet. Nasjonale data er brukt fra Statistisk sentralbyrå.
Dødeligheten er langt høyere blant barnevernsbarn enn blant andre barn
ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og overfall.
I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære befolkning.

 
150 unge tilknyttet barnevernstiltak
begikk selvmord i 1990- 2001, 8 ganger flere enn for andre barn og unge.
Barn med tilknytning til barnevernet og deres biologiske foreldre er
langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer, og det er
flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre.

 
I perioden 1990- 2002 var det hele
99.000 barn og unge som var tilknyttet barnevernet i større eller mindre
grad. Antall tall på nye klienter økte fra 5.900 – 8.100 i hvert av de
12 år. I 2002 hadde 5 % av disse grunnstønad for uførhet, og 7,5 %
mottok hjelpestønad.

 

 

 
Av sykdommer disse
barn i vernetiltak led av
, var kreft, sykdom i nervesystem,
sanseorganer og psykiske lidelser mest markante. Men dette rammet ikke
bare barnet, men også deres legitime “foreldre”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/institusjoner-er-med-p%C3%A5-%C3%A5-gj%C3%B8re-barn-kriminelle/10153042575024826/http://www.mayharriet.net/363481487

 

Nar skal politikere og andre ansvarlige ta tak I at barn  under barnevernets jernharde hand blir skadet og ødelagt for livet , mens  det tjenes milliarder på andres tragedier.

Norge er flinke til å fordømme  menneskerettighetsbrudd i utlandet. Samtidig svikter norske myndigheter påhjemlige menneskerettsbrudd. Det mener jurist Gro Hillestad Thune.

 

Nordmenn forbinder brudd på menneskerettighetenemed overgrep i land med brutale regimer. Samtidig har debattene rundt MullaKrekar, asylbarn og ytringsfrihet aktualisert synet på menneskerettigheter ogsåi Norge.

Jurist og tidligere medlem av Den europeiskemenneskerettighetskommisjonen mener vi svikter på hjemmebane, og at vi erdårligere enn andre land til å ivareta grunnleggende rettigheter.

 

Svikter på flere områder

–     Testen finner vipå bakkenivå. Det jeg ser er at mange i Norge i dag utsettes for overgrep framyndighetens, og at dette ikke blir tatt godt nok tak i, sier Thune tilprogrammet Søndagsavisa på NRK P2 (hør debatten i lenken under).

–     Les”mer”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/institusjoner-er-med-p%C3%A5-%C3%A5-gj%C3%B8re-barn-kriminelle/10153042575024826/http://www.nrk.no/norge/_-norske-myndigheters-overgrep-blir-ikke-tatt-tak-i-1.12183654

 

 

 

 

Standard